Guide til rulettstrategi

Sammenlign alle rulett-strategier

Rask sammenligning av alle seks strategiene som dekkes i denne guiden:

Slik fungerer rulettstrategier

De fleste rulettstrategier faller inn i en av to kategorier: progresjonssystemer og dekningssystemer.

Progresjonssystemer justerer innsatsstørrelsen din basert på om du vant eller tapte forrige spinn. De finnes i to varianter. Negative progresjoner (som Martingale) øker innsatsen din etter et tap og prøver å hente inn det du har tapt. Positive progresjoner (som Paroli) øker etter en gevinst og prøver å utnytte vinnerstimer. Begge tilbakestilles til slutt til startinnsatsen din.

Dekningssystemer endrer ikke innsatsstørrelsen din i det hele tatt. I stedet sprer de innsatser over bordet for å dekke flere tall per spinn. James Bond-strategien er det klassiske eksempelet. Du treffer oftere, men hver gevinst gir mindre.

Ingen av typene endrer forventet verdi i spillet. Det de endrer er fordelingen av utfall. Noen strategier bytter i bunn og grunn noen få store tap mot mange små gevinster. Andre gjør det motsatte. Å forstå denne avveiningen er egentlig hva rulettstrategi handler om.

Martingale-strategien

Martingale er den mest kjente rulettstrategien av en grunn: den er dødsenkel. Du velger en innsats med lik utbetaling (rød, svart, odde, partall, høy eller lav), starter med en grunninnsats, og dobler den hver gang du taper. Når du til slutt vinner, henter du inn alt pluss én enhet i fortjeneste. Så går du tilbake til grunninnsatsen og starter på nytt.

Slik ser en typisk Martingale-sekvens ut på rød/svart:

Ser flott ut på papiret, ikke sant? Haken er hva som skjer når du rammes av en lengre tapsrekke. Etter 7 tap på rad med en startinnsats på 10 enheter, måtte du satset 1 280 på neste spinn bare for å vinne tilbake 10. De fleste spillere går enten tom for bankroll eller treffer bordets maksgrense før de rekker å hente seg inn. Det er sjeldent, men det skjer, og når det skjer utsletter det dusinvis av tidligere små gevinster.

Best for: Spillere som ønsker hyppige små gevinster og ikke har noe imot et og annet stort tap. Fungerer best med en stor bankroll i forhold til grunninnsatsen din og et bord med høyt maksimum.

Omvendt Martingale (Paroli)

Paroli snur Martingale på hodet. I stedet for å doble etter tap, dobler du etter gevinster. Ideen er å ri vinnerstimer mens du holder tapene små i kalde perioder.

De fleste spillere setter en grense på tre doblinger på rad. Så du satser 10, vinner, satser 20, vinner, satser 40, vinner, og lommer så fortjenesten og tilbakestiller til 10. Hvis du taper på et hvilket som helst tidspunkt, går du rett tilbake til grunninnsatsen. Maksimal risiko på en enkelt sekvens er bare én grunninnsats, noe som gjør Paroli mye mindre stressende enn Martingale.

Best for: Spillere som vil beskytte bankrollen sin, men fortsatt ha en sjanse til solide kortsiktige gevinster. Risikoen er genuint mer begrenset enn i systemer med negativ progresjon.

D’Alembert-strategien

Oppkalt etter den franske matematikeren Jean le Rond d’Alembert fra 1700-tallet, blir denne ofte anbefalt for nybegynnere fordi den er mild. Etter et tap øker du innsatsen med én enhet. Etter en gevinst reduserer du den med én enhet. Det er hele systemet.

Teorien bak kalles «naturens likevekt» — ideen om at gevinster og tap over tid grovt sett bør jevne seg ut. Hvis du vinner og taper like mange ganger, ender du i pluss fordi vinnerinnsatsene dine var (i gjennomsnitt) litt større enn taperinnsatsene.

Progresjonen er mye langsommere enn Martingale, noe som betyr at bankrollen din varer lenger. Baksiden er at det å hente seg inn fra en dyp taperekke krever flere gevinster. Du vil ikke se de dramatiske svingningene til en Martingale-spiller, men du vil heller ikke se den dramatiske gjenopphentingen.

Best for: Konservative spillere som vil forlenge spilletiden sin og foretrekker stødige, forutsigbare økter fremfor store svingninger.

Fibonacci-strategien

Du husker kanskje Fibonacci-sekvensen fra mattetimene: 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55... Hvert tall er summen av de to foregående (1+1=2, 1+2=3, 2+3=5 og så videre). I rulett bruker du disse tallene som innsatsmultiplikator.

Start ved begynnelsen av sekvensen. Etter et tap, gå ett steg fremover. Etter en gevinst, gå to steg tilbake. Målet er å komme tilbake til starten av sekvensen, og da vil du være i pluss.

Fibonacci eskalerer langsommere enn Martingale fordi hvert steg ikke er en full dobling. Etter 7 tap satser en Martingale-spiller 128 enheter. En Fibonacci-spiller satser bare 21. Det er en betydelig forskjell når bankrollen din er under press.

Best for: Spillere som liker ideen om et progresjonssystem, men synes Martingale er for aggressiv. En god mellomting mellom D’Alembert og Martingale.

Labouchère-strategien

Også kalt «kanselleringssystemet», gir Labouchère deg mer kontroll over målprofitten din enn andre strategier. Du starter med å skrive ned en sekvens av tall. Noe sånt som 1-2-3-4-5. Summen av alle tallene (15 i dette tilfellet) er målprofitten din.

Før du skriver sekvensen, sett et budsjett for økten. Totalsummen av alle tallene bør tilsvare fortjenesten du vil gå derfra med, og de enkelte verdiene bør være dimensjonert slik at ingen enkel innsats brenner hull i bankrollen din.

Hver innsats tilsvarer det første tallet pluss det siste tallet i sekvensen din. Så din første innsats blir 1 + 5 = 6 enheter. Hvis du vinner, stryker du ut både det første og det siste tallet (du står igjen med 2-3-4). Hvis du taper, legger du beløpet du nettopp tapte til slutten av sekvensen (den blir 1-2-3-4-5-6).

Når du har strøket ut alle tallene, har du nådd målprofitten din. Det fine med dette systemet er at du velger din egen sekvens, noe som lar deg styre hvor aggressivt innsatsene eskalerer. En flat sekvens som 3-3-3-3-3 er langt mindre volatil enn 1-2-3-4-5.

Her er et kompakt eksempel med startsekvensen 1-1-3-4-1 (målprofitt: 10 enheter):

Best for: Mer erfarne spillere som vil sette et spesifikt fortjenestemål og liker planleggingselementet. Krever penn og papir (eller god hukommelse).

James Bond-strategien

Angivelig Ian Flemings favorittmåte å spille på, dekker James Bond-strategien over to tredjedeler av bordet med hvert spinn. Med en total innsats på 200 enheter, deler du den slik:

• 140 enheter på høye tall (19-36)
• 50 enheter på sekslinjen som dekker 13-18
• 10 enheter på null som forsikring

Dette dekker 25 av 37 tall. Hvis 19-36 treffer, tjener du 80 enheter. Hvis 13-18 treffer, tjener du 100 enheter. Hvis null treffer, tjener du 160 enheter. Du taper bare når 1-12 kommer opp, noe som koster deg hele 200.

Best for: Spillere som liker å treffe hyppig og vil ha et strukturert system med fast innsats. Risikoen kommer fra den omtrent én-av-tre-sjansen for at 1-12 treffer og du taper alt.

Hva er den beste rulettstrategien?

Det finnes ingen enkel «beste» rulettstrategi. Det riktige valget avhenger helt og holdent av hvordan du liker å spille:

• Vil du ha hyppige gevinster? Velg Martingale eller James Bond. Du vinner oftere, men tapene, når de kommer, blir større.
• Vil du beskytte bankrollen din? D’Alembert eller Paroli. Langsommere progresjon betyr lengre økter og mindre risiko for et katastrofalt tap.
• Vil du ha balanse? Fibonacci gir deg moderat eskalering uten ytterpunktene til Martingale.
• Vil du ha full kontroll? Labouchère lar deg sette ditt eget mål og tempo. Det er det mest tilpassbare systemet.

Det ærlige rådet? Prøv noen i simulatoren og se hvilken som føles riktig. Strategi handler like mye om komfortnivået ditt som om matematikken.

Bankroll-styring: Viktigere enn noen strategi

Uansett hvilket system du velger, betyr måten du styrer myntene dine på mer enn selve systemet. Enhver erfaren rulettspiller vil si det samme: Den største feilen er ikke å velge feil strategi, det er å ikke vite når man skal stoppe.

Vanlige feil å unngå

Selv spillere som kan strategiene godt går noen ganger i disse fellene:

• Spillerens villfarelse. Å tro at fordi rød har truffet 8 ganger på rad, så «skylder» svart å komme. Hvert spinn er uavhengig. Hjulet har ingen hukommelse. At rød har truffet 8 ganger gjør ikke svart mer sannsynlig på spinn 9.
• Satse mer enn du planla. Strategier gir struktur, men de fungerer bare hvis du faktisk følger dem. I det øyeblikket du avviker på grunn av en magefølelse, spiller du bare uten en plan.
• Spille amerikansk rulett når europeisk er tilgjengelig. Den ekstra nullen nesten dobler husfordelen. Det finnes ingen strategisk grunn til å velge amerikansk fremfor europeisk.
• Ignorere bordgrenser. Hvis du bruker et progresjonssystem, sørg for at bordmaksimum gir deg nok rom for sekvensen din. En Martingale på et bord som har tak på 500 med grunninnsats på 10, gir deg bare 6 doblinger før du treffer taket.

Test strategier risikofritt

Simulatoren vår er bygget for nettopp denne typen eksperimentering. Velg en hvilken som helst strategi fra denne siden, spill så mange runder du vil, og se hvordan bankrollen din faktisk beveger seg over tid. Du kan hente 1 000 000 gratis mynter daglig fra Butikken, så det er ingen risiko. Bare læring.

De fleste opplever at det å teste en strategi i 50-100 spinn gir en mye bedre følelse for den enn det å lese om den noensinne kunne gjort. Du vil raskt se hvilken tilnærming som passer stilen din og risikotoleransen din.